Mental helse for dummies – del 12

Jeg føler meg egentlig mest fysisk syk, selv om det helt klart er flere kategorier psykiske plager også.

Det som skjedde litt over 2 år siden var at kroppen bare gikk fra sløvere og sløvere til å omtrent gi opp å gå 800 meter til dagligvare. Det føltes i grunn veldig som å være en spedalsk som falt ned en trapp, flere og flere kroppsdeler falt av lasset på veiet, og jeg har liksom ikke funnet igjen alle enda. Psyken er som den alltid har vært, med andre ord…

Hodepine, kvalme, (oppkast om er kjempemye stress), smerter i muskler, konsentrasjon og hukommelse er vage minner noen dager, magen blir bedre av rett mat, men kan også være et helvete noen dager. Om det er mer, husker jeg seriøst ikke det nå, så da er det sikkert det??

Psykisk er det mareritt, angst ute, angst i folkemengder (en slags blanding av sosial angst og personlig trygghet i trange situasjoner??), forverring av depresjon over hele greia…

For psyken blir ikke bedre av å være en spedalsk på vei ned ei trapp, akkurat. Psyken blir ikke bedre av å stadig måtte omskrive planen for uka pga formen går opp og ned. Og formen og psyken blir ikke bedre av å måtte gjøre ting likevel, pga fredag er siste virkedag for ting, fredag er siste dag jeg får handlet uten kjempekø (om bare det ikke var så mye køer, at folk, tja, kanskje kunne handle hvilken dag de ville….?) og ting som MÅ gjøres, fordi A4-samfunnet sier at dette må skje kl 12 fredag, når formen er verst, ikke torsdag kl 18, ikke lørdag kl 10 eller søndag kl 14.

Meg og min beste støtte, Ulven, har fleipet mye om at jeg godt kunne hatt et fellesmøte med lege, NAV, psykolog, Skatt…. samtidig. Et møte, alt løst, gå hjem og legge seg. Gruppesamtale via Skype?? Man må ha lov å drømme?!

Advertisements